Forklaring av farger i kartene

• Gult felt: avsetning på bakken (total avsetning mot tidligere oppgitt tørr avsetning).
• Rødt felt: partikler i lufta som er påvirket av nedbør i øyeblikket.
• Sort felt: partikler i lufta som ikke er påvirket av nedbør.

Spredningsmodellen er satt opp slik:
En spredningsmodell benytter data fra en numerisk værvarslingsmodell. Den regner først ut
spredningen fram til ”nå”. Deretter regner den videre 66 timer framover i tid. Modellen
kombinerer værprognosen med et tenkt utslipp.
Et tenkt utslipp
Modellen sprer ut et stort antall tenkte partikler pr. minutt fra vulkanen. Velger forskeren å
slippe ut få partikler, får vi en grov simulering av askekyen. Velger forskeren å slippe ut
mange partikler får vi en mer detaljert beregning.
Det spiller ingen rolle hvor mange partikler forskeren velger å slippe ut i modellen i dette
tilfellet, i og med at beregningen i hovedsak viser hvordan partiklene føres med vinden.
Beregningen viser også hvor det er tett av røyk og hvor røyken er mindre tett, men den gir
ingen nøyaktig beskrivelse av konsentrasjonen (masse pr. volumenhet).
Partiklene driver med vinden, og påvirkes av turbulens i lufta. Turbulensen fører til at to
partikler som startet fra vulkanen samtidig kan få forskjellig bane.
Partikler som faller ned, og som svever
Hvis det regner, fører regnværet partiklene ned til bakken – såkalt våtavsetning. På grunn av
gravitasjonskraften faller dessuten partiklene langsomt ned til bakken av seg selv
(tørravsetning).
Gjennomsnittlig kan en partikkel oppholde seg 10 – 14 dager i lufta før den faller ned. Etter
14 dager vil grovt sett halvparten av partiklene som er sluppet ut på samme tidspunkt ha falt
ned, mens den andre halvparten fortsatt holder seg svevende. Hvis partiklene kommer opp i
stratosfæren (høyere enn 10 km. opp) kan de holde seg der oppe inntil ett år før de faller ned.
Når utslippet opphører
Når utslippet opphører vil Europa være fritt for partikler etter to-tre dager, fordi partiklene vil
være blåst vekk fra vårt område.

met.no