Klima og ozon
1. Hva er ozon?
Ozon er en gass som finnes både nær bakken og i de øvre lag av atmosfæren. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. I Norge kan nivåene komme over anbefalte grenseverdier både for beskyttelse av helse og vegetasjon i perioder om sommeren. De siste årene har det vært færre overskridelser av grenseverdiene, men samtidig har bakgrunnsnivået økt.
Ozonlaget i de øvre lag av atmosfæren beskytter jorden mot skadelig UV-stråling fra solen.
2. Hvor stor del av klimaendringene er menneskeskapte?
I den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) i 2007 er konklusjonen klarere enn før: Det er meget sannsynlig at mesteparten av den globale temperaturstigningen er menneskeskapt. Dette er klarere enn i 2001, der uttrykket var ”sannsynlig”.
Det finnes her som på andre områder forskere med andre teorier. Deres publiserte forskningsrapporter er seriøst vurdert av IPCC i arbeidet med den siste hovedrapporten.
3. Hva er sammenhengen mellom nedbryting av ozonlaget og klimaendringer?
Nedbrytingen av ozonlaget og menneskeskapte klimaendringer bør betraktes som to atskilte miljøproblemer. Nedbryting av ozonlaget skyldes utslipp av industrielle gasser som for eksempel KFK og medfører økning av skadelig UV-stråling. Klimaendringer skyldes økte utslipp av CO2 og andre gasser og medfører økte temperaturer i nedre deler av atmosfæren og påfølgende endringer i for eksempel vind- og nedbørsmønster.
Selv om dette er to forskjellige miljøproblemer er det allikevel en del indirekte sammenhenger. Klimaendringene fører til en oppvarming av den nedre delen av atmosfæren (troposfæren). Samtidig skjer det en nedkjøling av den høyere delen (stratosfæren) i antarktiske og arktiske strøk. En slik nedkjøling kan føre til økt nedbryting av ozonlaget, selv om konsentrasjonene av ozonnedbrytende stoffer går ned.
De fleste ozonnedbrytende stoffene som KFK og halon har også en sterk klimaeffekt.
4. Er ikke forskerne uenige om at klimaendringene er menneskeskapte?
FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet i 1988 for å få fram best mulig faglig kunnskap om klimaendringene, deres virkninger og mulige tiltak. Deres rapporter bygger ikke på egen forskning, men på en omfattende gjennomgang av forskningen i verden. Siden 1990 har IPCC sammenstilt resultatene i hovedrapporter. Disse har kommet ut i 1990, 1995, 2001 og 2007.
I den siste hovedrapporten i 2007 er konklusjonen klarere enn før: Det er meget sannsynlig at mesteparten av den globale temperaturstigningen er menneskeskapt. Dette er klarere enn i 2001, der uttrykket var ”sannsynlig”.
Det finnes her som på andre områder forskere med andre teorier. Deres publiserte forskningsrapporter er seriøst vurdert av IPCC i arbeidet med den siste hovedrapporten.
5. Vi klarer ikke å forutsi været en uke fram i tid, hvordan kan vi forutsi klimaet om 100 år?
Beregningene av klimaendringene om 100 år gjelder klimaet i stor skala, ikke været på et bestemt sted i en bestemt uke. Været varierer mye fra dag til dag, mens klimaet er det gjennomsnittlige været over lengre perioder.
Klimaberegningene bygger på modeller og observasjoner. Modellene blir testet og justert i takt med observasjonene og har blitt stadig bedre. Det er god overensstemmelse mellom det man kommer fram til ved å bruke modellene til å beregne seg bakover i tid og det som faktisk ble observert ved målinger, for eksempel temperaturstigningen på 1900-tallet. Overensstemmelsen er best for lange perioder og for hele verden eller hele kontinenter.
6. Det har vært klimaskifter før. Er ikke det vi ser nå en naturlig prosess, med naturlige variasjoner?
Det har vært klimaskifter tidligere, for eksempel istider, men de menneskeskapte klimaendringene kommer i tillegg til disse variasjonene. Det er videre meget lang tid mellom hver istid. Konsentrasjonen av de viktigste klimagassene CO2 og metan er i dag høyere enn de variasjonene som har vært gjennom de siste 650.000 år. I denne tidsperioden har det vært flere istider med mellomliggende perioder med et varmere klima. Vi lever nå inn en slik mellomperiode.
11 av de 12 siste årene (1995–2006) har vært blant de 12 varmeste årene siden fysiske målinger startet i 1850. FNs klimapanel (IPCC) regner det som sannsynlig at den siste femtiårsperioden var den varmeste de siste 1300 år. Vitenskapen har nå fått bedre kunnskap om hvordan menneskeskapte og naturlige faktorer påvirker klimaet.
IPCC konkluderte i 2007 med: Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.
7. Hvor mye vil temperaturen stige?
FNs klimapanel anslår at den globale gjennomsnittstemperaturen vil øke med mellom 1,1 og 6,4 grader i dette århundret. Hvor mye temperaturen vil stige er nært knyttet til fremtidig utslippsutvikling. Det er også en del usikkerheter knyttet til klimamodellene.
Det er store regionale forskjeller i temperaturøkningen. I Arktis har temperaturen de siste 100 årene økt nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.
8. Hvor mye vil havet stige?
FNs klimapanel anslår at havet vil stige med 18-59 cm globalt. Stigninger skyldes både nedsmelting av isbreer og oppvarming av vannet i havet (havet utvider seg når det blir varmere).
Det er store regionale forskjeller i havstigningen, og for norske farvann kan vi legge til en økning på om lag 10 cm. Om intensiteten i lavtrykkene fortsetter å øke i vårt århundre kan stormfloen øke med ytterligere 10 cm.
Landnivåstigningen vil redusere effekten av havstigningen flere steder langs kysten.
9. Vil isen på Nordpolen smelte?
10. Er det mulig å unngå klimaendringer ved å redusere utslippene?
Vurderinger
Logg inn eller registrer deg for å vurdere.
| Fantastisk! |  |
0% | [Ingen stemmer] |
| Svœrt bra | |
100% | [1 Stemme] |
| Bra | |
0% | [Ingen stemmer] |
| Gjennomsnittlig | |
0% | [Ingen stemmer] |
| Dårlig | |
0% | [Ingen stemmer] |