Den 8. juni 1783 startet et av de største vulkanutbruddene i historisk tid i vulkanen Laki på Island. Utbruddet sto i 8 måneder og hadde fatale konsekvenser på Island og rundt om i verden.

Utbruddet er kjent i islandsk historie som “Skaftáreldar”. Ikke noe annet utbrudd i historisk tid har produsert like mye mengde med lava. Hele 15 kubikkilometer med basisk lava kom fra de 130 kraterne som Lakisystemet besto av. Store mengder med aske ble spredt over hele Nord-Europa. Sommeren 1783 falt mye vulkansk aske i Storbritannia. Gass fra utbruddet nådde opp i 15 km høyde og sammen med askepartikler årsaket det en nedkjøling av temperaturen på den nordlige halvkule.

„Skaftáreldar“ satte store strek i regningen på Island. I hungersnøden etter utbrudedet døde rundt 21 prosent av befolkningen. 80 prosent av sauene gikk med, 50 prosent av storfe og 50 prosent av hestene døde på grunn av fluorforgiftning fra de 8 million tonn fluor som ble utløst i utbruddet.

Konsekvensene i Europa

Sommeren 1783 var den varmeste som noensinne var målt og det sjeldne høytrykket over Island skapte sørøstlige vinder. Giftskyen nådde tidlig Bergen som da var en del av Danmark-Norge. Den spredte seg deretter til Praha i Böhmen 17. juni, Berlin 18. juni, Paris 20. juni, Le Havre 22. juni og Storbritannia 23. juni. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn da de ikke kunne navigere til havs, og solen ble beskrevet som «blodfarget».

Inhalering av disse gassene forårsaket kvelning etter interne hevelser. Den lokale dødelighetsprosenten i Chartres i Frankrike hadde i august og september 1783 en økning på 5 % med over 40 døde. I Storbritannia viser arkiver at dødeligheten økte blant arbeidere som opphold seg mye utendørs, og en dødelighet på kanskje 2–3 ganger høyere enn normalt i Bedfordshire, Lincolnshire og på østkysten. Anslag tyder på at rundt 23 000 briter døde som følge av forgiftning i august og september.

Giftskyen førte også til oppvarming noe som ledet til kraftige tordenvær med haglstormer som etter sigende tok livet av mye storfe fram til den forsvant på høsten. Dette meteorologiske avviket førte til en ekstrem vinter i 1784. Gilbert White skrev at Selborne i Hampshire hadde 28 dager på rad med frost. Det er antatt at den ekstreme vinteren tok livet av rundt 8 000 mennesker i Storbritannia alene. Når våren kom opplevde Tyskland og andre sentrale deler av Europa alvorlig flom som førte til stor skade.

De meteorologiske ettervirkningene fra Lakiutbruddet bidro til flere år med ekstreme værforhold i Europa. Frankrike opplevde en rekke ekstreme værforhold over tid slik som alt for store avlinger som førte til fattigdom på bygda, etterfulgt av tørke, dårlige vintre og sommere, inkludert en voldsom haglstorm i 1788 som ødela store avlinger. Alt dette førte til en økning i fattigdom og hungersnød som bidro til å utløse den franske revolusjonen i 1789. Laki var bare en av faktorene i en tiårsperiode med klimatiske avvik, ettersom Grímsvötnutbruddet varte fra 1783 til 1785 og en studie i nyere tid av El Niño også har antydet at det var en usedvanlig kraftig El-Niño-effekt i perioden 1789–93.

Konsekvenser i Nord-Amerika

I Nord-Amerika var vinteren 1784 den lengste og kaldeste som noensinne er målt. Det ble registrert den lengste perioden med kuldegrader i New England, den største snømengden i New Jersey og den lengste perioden Chesapeake Bay var frosset over. Det var også mulig å gå på skøyter i Charleston Harbor. En kraftig snøstorm rammet sørlige deler av dagens USA, Mississippielven frøs i New Orleans, og det var is enkelte steder i Mexicogulfen.

Andre konsekvenser

Lakiutbruddet påvirket også klimaet utenfor Europa, med svekket monsunsirkulasjon i Afrika og India, noe som medførte reduksjon i nedbørsmengden på -1 til -3 mm per dag over Sahel i Afrika, og førte til blant annet lavere vannstand i Nilen.

(Tekst: bygger på Wikipedia)